Paul Colman vil ha konsert med Marilyn Manson

Paul Colman rett før konserten på Skjærgårds'09. Foto: Patrick Leisegang

Under Skjærgårds Music & Mission ’09 hadde jeg pressepass siden jeg skulle blogge herfra. Fædrelandsvennen (FVN.no)  skulle plukke opp innlegg og publisere dette. Det gikk sånn passe bra, og jeg fikk utnyttet mitt pressepass til det maksimale. Jeg fikk intervjuet Paul Colman (Last.fm, Spotify) en av hovedartistene i år. Når jeg ble oppringt av pressesjefen på Skjærgårds og sa at jeg skulle intervjue han om ca 1 time ble jeg litt overrasket. Det var jo planen, men jeg trodde jeg fikk beskjed litt lengre i forveien så jeg hadde ikke forberedt meg sånn veldig. Fikk på plass noen spørsmål på sånn passe grei engelsk og gikk for å møte han. Sommerfuglene i magen var ganske store.

Jeg gikk bort til artisthuset som lå rett ved Suburban og møtte pressesjefen og han introduserte meg for Paul Colman. Fra første sekund merket jeg at Paul var en jordnær person. Ingen stjernenykker her. Han trodde ikke han var noe bedre enn andre. Det har jeg en følelse av at en del artister er, men ikke Paul.

Bandet sammen med Paul Colman, de var forøvrig fra tyskland. Foto: Patrick Leisegang

Vi setter oss ned ute på terassen, rundt et stort rundt bord. Jeg fyrer løs med første spørsmål. How many times have you been in Norway? Dette er tredje gangen han spilte på hovedscenen på Skjærgårds og Paul visste faktisk ikke helt hvor mange ganger han hadde vært i Norge. Jeg vil velge å se på det som positivt. For det er i hvert fall fire ganger(3 ganger på Skjærgårds og 1 gang på Øygospel som jeg kom frem til), men han mente det måtte være 5. Norge ble finere for hver gang han hadde vært her, vi har jo fantastisk natur her i landet.

Jeg noterer ned stikkord for harde livet, og setter i gang med neste spørsmål om hvorfor han liker Norge så godt. Han svarer at norsk og australsk kultur har mye til felles. Menneskene er genuine. Dette går og over til musikken, når noen er ekte så svarer folk tilbake. Folk tror at Jesus skjuler seg bak gamle damer i statskirka og ikke i all ungdommen som faktisk skal “føre slekta videre”.

Jeg føler at intervjuet går mere inn i en samtale, og jeg får endelig en bedre flyt i engelsken. Han sitter å tøyser og spøker om masse ting. Sier rare ting og sier “Don’t write that”. Når jeg først hadde selveste Paul Colman på tomannshånd måtte jeg jo bare utnytte situasjonen litt og spurte om han kom til å spille Gloria, Fill My Cup og Selfish Song. Det skulle han hvis han hadde tid. Låten One Thing ble spilt, og med god stemning og mange som sang med til sangene, var konserten en sann fornøyelse!

Tydelig at Paul blir godt mottatt på Skjærgårds. Foto: Patrick Leisegang

Paul har trodd på en gud(skal gud skrives med stor eller liten G hvis man snakker om en gud generelt?) hele livet. Jesus derimot er en venn han ikke har hatt så lenge. Han tok et valg for 5-6 års siden om at Jesus skulle styre bilen og ikke han, gi seg fullt og helt til Jesus og la han styre alt. Dette endret en del. Det å la Gud ta styringen over livet hans, og det å sette han først og å ta egne ting lengre bak i rekka er ikke alltid like lett. Det er lett si, men værre å følge opp. En kristen er en som sier at Gud er nummer 1 i livet. Det oppdaget han at virkelig stemte.

Når jeg spør om hvilket band han ser opp til, regnet jeg egentlig med å få et tydelig åpent kristent band til svar, men svaret hans va heller uventet. Han ser opp til band som U2 fordi de skriver gode tekster, ofte forankret i kristne verdier. De har noe å komme med. De er genuint interessert i problemer de har sunget om og hva de driver med.

Hvis han kunne velge en artist å ha konsert med, hvilken ville han valgt? Ingen ringere enn Marilyn Manson, ja du leste rett, Marilyn Manson. Hvor sykt er ikke det! Dette begrunner han med at det ville vært helt skivebom musikkmessig, men genialt på den andre siden. Han ville fått vitnet til en skare med folk som ikke vanligvis ville hatt kontakt med kristen musikk.

Jeg synes at det litt morsomt at en artist som er kristen ikke er så glad i kristen musikk. Jeg siterer “I don’t like christian music that much”. Ganske sprøtt sagt av en kristen artist. Dette er på grunn av at de fleste kristne artister synger hele tiden om hvor godt de har det og hvor fantastisk Gud er. Hvor ofte har du ikke lyst å skrike at Gud er en dritt? Jo det hender, men på den andre siden så kan han være så fantastisk god. Det virker kanskje litt ekstremt å tro at alt er så bra hele tiden, det kan jo ikke gå ann å ha et så bra liv. Paul synes det er viktig å skrive om alle faser i livet.

Paul’s beste opplevelser på Skjærgårds er når han får kontakten med publikum. Han liker ikke konserter hvor han har dårlig kontakt med publikum. Sangene er et verktøy for å få kontakt. Han vil at publikum skal ha en god stund. Og det hadde de på Skjærgårds. Paul leverte varene.

Noen steder han har vært hvor de ikke har peiling på hvem han er, har han selv gått ut på scenen og introdusert Paul Colman, gått ut fra scenen for å hente gitaren for så å komme inn på scenen igjen. Temmelig morsomt spør du meg!

Paul Colman er for tiden aktuell med en ny CD den heter “History”. Det er et tilbakeblikk på tidligere verk med Newsboys og Paul Colman Trio. Det er og tre nyinnspillinger på den, en Delirious låt, en fra Larry Norman og en fra Toby Keith.

Har du noen gode minner fra en Paul Colman konsert så er det koselig om du skriver litt om det i en kommentar!